Eva-Cecilie Richardsen

About the project
Speaking and Building | The Arrangement
Speaking and Building | Publication
Choreopetic | Publication
A hand is a blade | Publication
Video Ensemble
ARCHIVE
CONTACT
DOWNLOAD

Choreopetic - a curated text publication

Choreopoetic kan ses både som en plattform for utveksling og en kuratert kontekst for koreografi. De 14 bidragsyterne er kunstnere, både veletablerte og yngre, som har koreografi som sitt hovedverktøy, men som bruker skriving og tekst som en integrert del av sin koreografiske praksis. Disse kunstnerne undersøker og utvider nedslagsfeltet for koreografisk tenkning gjennom både tekst og arbeid i andre medier og institusjoner som for eksempel teateret, galleriet og museet.

Motivet med antologien er å samle noen markante stemmer i denne pågående utvidelsen av feltet og å bidra til utviklingen av et poetisk og diskursivt rom med muligheter til å eksperimentere med koreografisk form og formidling.  I Choreopoetic vektlegges skrivearbeidet som en kunstnerisk handling og en utvidelse av det koreografiske gjennom en rekke ulike uttrykk: dikt, kortprosa, manifest, essay, manus og dokumentasjon. Publikasjonen gir mulighet til å reflektere over hvordan det koreografiske overskrider det tidsbundne momentet i den umiddelbare hendelsen og beveger seg på tvers av diskurser, kropper, tid og rom.

Bidragsytere er:

Alexandra Pirici, Mette Edvardsen, Marie Fahlin, Pedro Gómez-Egaña, Marie Bergby Handeland, Brynjar Bandlien, Janne-Camilla Lyster, Venke Marie Sortland, Adam Linder, Moa Franzén, Solveig Styve Holte, Tove Salmgren, Sarah Vanhee, Ann-Christin Berg-Kongsness og Melanie Fieldseth.

Extracts from assessment report 
(by the committee members: Professor Jeremy Welsh, Associate Professor Snelle Hall and Professor Jeroen Fabius)

The anthology, “Choreopoetic” clearly engages with a network and professional environment within both choreography and contemporary performing arts more generally. Richardson functions here as editor of the book, which she contextualises through her introductory text “The emergence of something else - on choreographic writing and voice”. Within this short essay, Richardson describes her approach to the relationship between choreography and text, summed up as follows “In Choreopetic the work of writing is presented as an artistic act and an extended choreographic practice, in which the realms of process and work, bodily forms and written language can meet and divide” Later she writes “The term poetics is applied here to more than just the fields of established literary and dramatic forms: it is also a productive term in an expanded performance field, where it serves to articulate trans-disciplinary and post-disciplinary issues”.  

The following texts in the book, some of which are published in both English and Norwegian, function as variations or interpretations of the main points Richardson sets out in her introduction, and can be seen as a fruitful dialogue between herself and her discussion partners.

The emergence of something else  - om koreografisk skrift og stemme

Poetics or ‘a poetics’ is not simply a background or underlying structural aspect of a work, or a means of determining meaning, but a convergence of logics beyond ‘aboutness’ that provide the conditions for the emergence of a ‘something else’.

Publikasjonen Choreopoetic kan ses både som en plattform for utveksling og en kuratert kontekst for koreografi. Formatet er både tanke og ting, og søker å åpne for et poetisk og diskursivt rom med muligheter til å eksperimentere med koreografisk form og formidling. Choreopoetic gir rom til - og løfter frem – koreografiske stemmer som bruker skriving og tekst som en integrert del av sin koreografiske virksomhet og verksorientering. Publikasjonen gir mulighet til å reflektere over hvordan det koreografiske overskrider det tidsbundne momentet i den umiddelbare hendelsen og beveger seg på tvers av diskurser, kropper, tid og rom.

Choreopoetic gir et møte med 14 markante stemmer, som bidrar med koreografisk tekst -  tekster som verk - skrevet spesielt for denne publikasjonen. Felles for bidragsyterne er at de beveger seg i flere medier og formater, og bruker skriving og tekst langs med - og som del av - sin koreografiske virksomhet. De er kunstnere som arbeider med grenser og muligheter i språk - og projisering av språk til ulike media og materialer, til teateret eller galleriet eller museet. Kunstnere som er opptatt av hvordan virkeligheten eksisterer i språk og strekker seg ut i fysisk rom.

”Koreografiutvikling er skrivearbeid”, skriver Melanie Fieldseth i tekstbidraget Gjensidige Bevegelser. I Choreopoetic vektlegges skrivearbeidet som en kunstnerisk handling og en utvidelse av det koreografiske, hvor rommene i prosess og verk, kroppsmåter og skriftspråk kan forbindes og deles. Jeg har invitert en rekke kunstnere som har hatt betydning for meg de siste årene, enten i form av det spesifikke kunstnerskapet eller som del av en diskurs jeg relaterer meg til. Utvalget er dermed også en kontekstualisering av min egen virksomhet hvor flere kunstnere representerer et (interesse)felt som jeg ser meg selv som del av eller aspirerer til. Tekstene i Choreopoetic beveger seg i flere hybridgenre: som dikt, kortprosa, manifest, essay, manus, selvbiografiske skisser og dokumentasjon. Felles for tekstene at de kan leses som koreografiske arbeider i seg selv.

For hver kunstner som har bidratt finnes det selvsagt en rekke andre relevante (i form av skrivende) kunstnere innenfor koreografisk virksomhet, men først og fremst utenfor norsk kontekst. Det fins en rekke profilerte internasjonale kunstnere jeg har fulgt de siste årene, i relasjon til egen praksis og kunstneriske forskning, som jeg ikke har henvendt meg til i denne forbindelse. Halvparten av bidragene er norskspråklig basert, for å bidra til utviklingen av språkliggjøring i norsk kontekst. Innholdet i publikasjonen er hovedsakelig gjort tospråklig, og er dermed tilgjengelig for skandinavisklesende og engelsklesende publikum.  

I sitt tekstbidrag gir Alexandra Pirici en svært relevant oppfordring om at poetiske økonomier ikke bør forsøke å okkupere ”alternative”, perifere rom, men sikte seg inn mot kjernen. Hun mener at de burde trenge inn overalt, infiltrere og forvandle, utfordre og overta infrastrukturer som har vært brukt som middel til å oppnå helt andre mål. Jeg vil legge til at nettopp å engasjere seg koreografisk handler om – som performance teoretiker Jenn Joy er inne på - å posisjonere seg i forhold til hverandre og invitere til nytenking og reorientering i relasjon til språk, rom, artikulasjon, komposisjon og etikk.  

To av bidragsyterne, Janne-Camilla Lyster og Sarah Vanhee, publiserer skjønnlitterært parallelt med sin sceniske praksis. Flere jobber med bokformatet/publikasjoner, som Marie Fahlin, Mette Edvardsen, Pedro Egana Gomèz og Solveig Styve Holte. Om lag halvparten av kunstnerne relaterer til en utvidet kunstkontekst, til gallerirommet eller museet, som: Moa Franzèn, Alexandra Pirici, Adam Linder, Sarah Vanhee, Marie Fahlin, Pedro Egana-Gomez.

Tekstfokuset i kontemporære estetiske praksiser smitter også over på dansekunst og koreografi. Poetikk blir benyttet i relasjon til flere felt enn i de etablerte litterære eller dramatiske formene, og viser seg produktivt i et uvidet performance-felt, brukt som en trans-disiplinær og post-disiplinær term. Dette åpner for å se på hva poetikk kan bety som en generativ og produktiv term innenfor det koreografiske. Performance teoretikeren Ric Allsop skriver nettopp om poetikk som et utvidet begrep, og jeg vil legge til koreopoetikk som et produktivt begrep for tekst og koregrafi.

From a point of view of performance practice, poetics concerns itself with 'poiesis', or acts of making and giving form to the interplay of material and immaterial content: a poetics of dance and choreography, of theatre and performance art, of writing and poetry, of architecture and painting. More than simply a method of classification and categorization, poetics thus looks towards and draws on a wide range of resources, intuitions and techniques.

Interagering som en form for samarbeid og samhandling:

Publikasjonen avrunder stipendiatprosjektet mitt samtidig som den peker fremover. Forflytningene mellom poesi, tekst, kuratering og samhandling oppsummerer viktige deler av prosjektet. Ideer er ikke isolerte, men kommer ut av mikro- og makroprosesser og eksisterer gjennom og på tvers av singulære kunstnerskap og kollektive plattformer. Choreopoetic er et eksempel på min pågående interesse for initieringer av prosjekter med individuelle utløp i kollektiv kontekst. Dette innebærer en kuratorisk inngang til komposisjon, nærmere bestemt å koreografere kontekster for dans og koreografi. En betoning av kollektivitet kan skape et mangefasettert utvekslingsrom som utfordrer autonomi og verksavgrensning. Åpninger og forlengelser som innimellom skaper broer mellom den usynlige og uoverstigelige glipen mellom tanke og erfaring, mellom verden og våre ideer om den. Publikasjonen springer ut fra et engasjement i hvordan kunstverk snakker gjennom kunstverk: om innflytelse, rykte og smitte, og om berøringer over avstander. Choreopoetic kan ses som en slik iscenesettelse av samtale og berøringspunkter på tvers av kunstnerskap og stedsbundethet.

The Emergence of Something Else – On choreographic writing and voice

Poetics or ‘a poetics’ is not simply a background or underlying structural aspect of a work,or a means of determining meaning, but a convergence of logics beyond ‘aboutness’ thatprovide the conditions for the emergence of a ‘something else’. 1

The publication Choreopoetic can be viewed as both a platform for exchange and a curated context for choreography. The format is both thought and thing, a work that seeks to open up a poetic, discursive space that offers opportunities to experiment with choreographic form and communication. Choreopoetic provides a space for – and profiles – choreographic voices that use writing and text as an integral part of their artistic activity and work orientation. The publication encourages reflection on how choreography can reach out beyond the purely temporal moment of the immediate event and carry across discourses, bodies, time and space.

Choreopoetic introduces fourteen prominent voices through the medium of choreographic texts – texts as works – written especially for this publication. What the contributors have in common is working in a variety media and formats, and that they all use writing and text alongside – and as part of – their choreographic practice. They are artists who explore the outer limits and boundaries of language – and the projection of language onto various media and materials, whether in the theatre, the gallery or the museum. They are artists who address the question of how reality exists in language and extends out into physical space.

The texts in Choreopoetic are hybrids that span a range of genres: poetry, short prose, manifesto, essay, script, autobiographical sketches and documentation. Common to all the texts is that they can be read as choreographic works in their own right. Half of the contributions were conceived in Norwegian and thus serve to highlight a linguistic focus in the field of dance in Norway. Since most of the content is presented bilingually, this publication is accessible to both Scandinavian and English-reading audiences.

Interaction as a form of collaboration and common pursuit: These crossovers between poetry, text, curating and interactions round off my fellowship project. At the same time, this publication is forward-looking. Ideas do not exist in isolation, but emerge from micro and macro processes to exist as links between and across the work of singular artists and collective platforms. Choreopoetic is an example of my ongoing interest in initiating projects that have individual outcomes within a collective context. This calls for a curatorial approach to composition, or more precisely the choreographing of contexts for dance and choreography. An emphasis on collectivity can give rise to a multifaceted space for exchange that challenges autonomy and work demarcation. Openings and extensions that occasionally create bridges across the invisible and insurmountable gap that separates thought from experience, the world from our conceptions of it. The publication stems from a preoccupation with the way artworks can speak through one another: about influence, reputation and cross-fertilisation, and about contact across distance. Choreopoetic can be viewed as a kind of staged presentation of conversations and points of contact across a range of artistic productions and spatial constraints.

1 Ric Allsopp: Some Notes on Poetics and Choreography, in Performance Research – A Journal of the Performing Arts. 2015

Kuratert publikasjon, tekstbidrag fra 14 koreografer
Eva-Cecilie Richardsen (red./ed.)
Pris: 200 nkr / 20 Euro
Norsk /english
 
Bestill gjennom/Order through: ec@movingtargets.no